Når Norge allierer seg med Europas venstre­side i utenriks­politikken

Det er et mønster som blir stadig tydeligere: Norge, Spania og Irland opptrer som en samlet blokk i utenriks­politikken – ofte på kollisjons­kurs med resten av Vesten. Dette ble særlig tydelig nylig da disse tre landene var de eneste vestlige nasjonene som deltok på et møte om Gaza i Bogotá, arrangert av Colombia – et land styrt av en erklært venstreradikal president.

Det er all grunn til å stille spørsmål: Hva er det egentlig Norge har til felles med det ultra­sosialistiske Podemos-partiet i Spania eller det venstre­orienterte Sinn Féin-tilknyttede miljøet i Irland? Og hva betyr dette samarbeidet for Norges rolle i inter­nasjonal politikk – og for vårt forhold til tradisjonelle allierte som Tyskland, USA og Storbritannia?

Ideologisk samstemthet i møte med islamisme?

Det er verdt å merke seg at Spania og Irland, i likhet med Norge, har regjeringer som i stor grad domineres av partier på venstresiden. Spania styres nå av en koalisjon hvor partier som Podemos og Sumar har betydelig innflytelse – partier som ikke legger skjul på sin radikale sosialisme og sin kritikk av USA, NATO og Israel. Irland følger en lignende kurs, med sterk støtte til palestinske krav og en tydelig anti-israelsk linje.

Det pussige – og kanskje også det urovekkende – er at Arbeider­partiet i Norge tilsyne­latende finner seg godt til rette i dette selskapet. Vi deler verken historie, geografi eller økonomiske prioriteringer med disse landene. Det vi ser ut til å dele, er et slags felles verdensbilde: En forestilling om at Vesten – og særlig USA og Israel – er moralsk skyldig i verdens konflikter, mens land og grupper som opptrer langt mer autoritært eller aggressivt, møtes med forståelse og dialog.

Men her kommer paradokset: Den tidligere spanske stats­ministeren, José María Aznar, har i flere år advart mot islamismens fremvekst i Europa og kritisert hvordan venstre­siden undergraver europeisk identitet og sikkerhet. I lys av dette virker det selv­mot­sigende at dagens spanske regjering nå søker stadig tettere bånd til islamist­iske grupper via sin støtte til Hamas og kritikk av Israel – og at Norge stiller seg på samme side.

Norge på villspor?

Når Norge stiller seg sammen med radikale venstre­regimer i Europa og Latin-Amerika, sender vi et klart signal om hvor vi mener tyngde­punktet i utenriks­politikken bør ligge. Men dette skjer uten en bred offentlig debatt. Er dette virkelig i tråd med norske interesser – og norske verdier?

Er det klokt av oss å bryte med resten av Vesten i spørsmål som gjelder Israel, Ukraina, Kina og nå Gaza – og i stedet søke sammen med venstre­krefter som ofte har en utpreget anti-vestlig agenda?

Eller er vi i ferd med å miste kompasset vårt i jakten på en «moral­politikk» som i praksis fører oss bort fra realisme, sikkerhet og våre historiske allianser?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!