Når EU saboterer EØS-avtalen, må Norge vurdere å trekke seg ut

EU har nå varslet innføring av beskyttelsestoll på norske ferrolegeringer, inkludert ferrosilisium – en kjerneeksport for Norge som i 2023 dekket hele 44 prosent av silisiumforbruket i EU (Klassekampen/NRK). Dette gjøres under påskudd av at europeiske produsenter opplever «alvorlige skader» som følge av import, og tiltaket er i første omgang varslet å vare i 200 dager. Tollen skal utløses dersom prisene faller under en bestemt minstepris, og den rammer dermed først og fremst konkurransedyktige produsenter i Norge.

Dette er et alvorlig brudd med intensjonen og ånden i EØS-avtalen, som ifølge artikkel 113 riktignok gir rom for visse beskyttelsestiltak – men som i praksis skal beskytte det indre markedets integritet og sikre fri flyt av varer mellom EØS-partene. Når Norge er en fullintegrert del av det indre markedet og EU likevel velger å innføre straffetiltak mot norsk eksport – uten at Norge har noen reell mulighet til å forsvare seg, bekrefter det hvor ubalansert og asymmetrisk EØS-avtalen faktisk er i praksis.

Utenriksdepartementet uttaler at man «jobber tett med EU for å ivareta norske interesser» (NRK), men erfaringene viser at dette som regel betyr at Norge forholder seg passiv – og håper på det beste. Hvor mange ganger skal vi høre at «vi jobber tett med EU», samtidig som EU fortsetter å overkjøre oss med ensidige tiltak?

Denne saken føyer seg inn i en lang rekke eksempler på at EU tolker EØS-avtalen til egen fordel, mens Norge aldri benytter vetoretten eller setter makt bak kravene sine. Selv om vi formelt har rett til å reservere oss mot EU-regelverk, har det aldri blitt gjort i praksis på over 30 år. Dette skaper en illusjon av likeverd – mens realiteten er at veldig mange partier på Stortinget i dag opptrer som lydige undersåtter av de store forbildene med base i Brussel.

Når EU nå innfører handelshindringer mot Norge, bør Norge vurdere tilsvarende tiltak. Norge kunne for eksempel sette opp eksportpriser på strøm? Norge kunne brukt gasspriser som forhandlingskort i tråd med nasjonale interesser? Om EU mener de kan innføre ensidig toll uten at det får konsekvenser, hvorfor skal Norge da forplikte seg til å være en leverandør av billig energi, råvarer og ressurser – uten reell gjensidighet?

Dette er en vekker som bør få politiske konsekvenser. Det er på høy tid at Norge vurderer å trekke seg ut av EØS-avtalen og i stedet utvikler en handelsrelasjon med EU basert på bilaterale avtaler – på samme måte som Sveits har gjort. EØS-avtalen gir ikke det handlingsrommet vi trenger, og den gir oss verken likeverdig behandling eller forutsigbarhet.

Når EU bryter avtalen, må også Norge våge å sette foten ned. Det handler ikke bare om handel – det handler om selvrespekt, politisk suverenitet og nasjonal kontroll.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!