Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen er ærlig nok til å innrømme at Trump til tross for all svartmaling vinner tollkrigen. Norsk presse er et ekko av amerikanske liberale som har spådd inflasjon og økonomisk tilbakegang. Men onsdag kom tallene for 2. kvartal: EUs økonomi vokste bare 0,1 prosent, mens USA vokste hele 3 prosent. Tallenes tale lar seg ikke bestride: EU går ned og USA går opp.
Hvor lenge vil norsk presse fortsette svartmalingen av Trumps politikk og karaktermyrde ham hver eneste dag? Gryttens stemme er viktig og det er også viktig at NTB publiserer intervjuet som vil bli lagt merke til.
De positive nyhetene har rast inn: Onsdag lyktes Trump både å bilegge småskalakrigen mellom Kambodsja og Thailand og inngå handelsavtale med begge. Enda større var nyheten om at EU aksepterte 15 prosents toll og at unionen skal kjøpe energi for 750 milliarder dollar og investere 600 milliarder. Ingen hadde sett for seg at EU skulle gå med på noe slikt og Trumps motstandere innen akademia og presse, skummet over at EU hadde gitt seg. De hadde forventet «kamp». Nå lot EU seg ydmyke. Det virker ikke som om anti-Trump-fløyen i Europa har fått med seg det økonomiske styrkeforholdet mellom EU og USA.
EU har forspilt sine krefter på det grønne skiftet og innvandring. Trump ga kort beskjed om stoda da han landet i Skottland: Slutt med vindmøller og stans innvandringen ellers kommer det ikke til å være noe Europa.
Dette er et budskap som når helt inn i den norske valgkampen. Sylvi Listhaug sa under debatten onsdag at Støre skal bruke 58 milliarder på havvind, et vanvittig beløp. Støre svarte at det er mulig havvind ikke blir lønnsomt, men han sa C02-fangsten til Northern Lights nå klarer seg uten subsidier og har vært en suksess.
De foregående administrasjonene i Washington var inne på et lignende anti-nasjonalt spor med eksport av arbeidsplasser. Nå tar Trump drastiske grep for å snu strømmen. Gjennom toll tvinger han selskapene hjem. Norsk presse vil ikke rapportere om denne begrunnelsen, men tallene lyver ikke.
I et historisk perspektiv er det veldig uvanlig at land går med på noe sånt, ifølge Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole. Det normale er å gjengjelde andre lands tolløkninger.
– Det virker som Trump har vært en god forhandler, sier han til NTB.
Trump har truet med enda høyere toll hvis motpartene skulle våge å svare med samme mynt.
Fortsatt pågår forhandlinger mellom USA og Kina, som Trump i april forsøkte å ramme med en samlet straffetoll på 145 prosent.
Også Norge forhandler med USA, i forkant av en frist satt av Trump som utløper fredag.
– Vi har konstruktive samtaler med USA, og det er jeg glad for. Men slik amerikanerne har lagt opp dette, så må vi være forberedt på at vi får en tollsats som kan være høy, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB onsdag.
Tidligere i sommer har Trump kunngjort avtaler med Storbritannia , Indonesia , Filippinene og Vietnam.
De fleste landene får tollsatser som er lavere enn de Trump varslet på det han selv kalte «frigjøringsdagen» 2. april. Men satsene er mye høyere enn de var før Trump begynte omleggingen av USAs handelspolitikk. (NTB)
Det som overrasker er Trumps høye toll på indiske varer, 35 prosent, men India har ført en proteksjonistisk politikk i lang tid for å bygge opp landet. Nå svarer Trump med samme mynt. Brasil kkommer til å gi seg etter å ha fått 50 prosent toll og Canada er det bare et tidsspørsmål før gir seg.
Europas gjeld
Flere presidenter har advart Europa om at USA ikke kan finansiere deres sikkerhet i all evighet. De har hatt handelsoverskudd med USA og fått sikkerhet på kjøpet. En vinn-vinn som ikke kunne vare.
I forhandlingene i sommer tror han ikke bare det er økonomiske faktorer som har spilt en rolle. Trump har minnet allierte land på at USA lenge har brukt mye penger på å beskytte dem militært.
– Ett av Trumps argumenter er at det er «payback time», sier Grytten, som beskriver amerikanernes budskap slik:
– Nå har vi subsidiert dere lenge nok, nå skal dere få lov til å subsidiere oss litt. Så vi gir dere toll.
Denne politikken gjør Trump populær på hjemmebane. Velgerne elsker en doer, som som handler, ikke bare prater. Med Biden var det all talk, no action.
Ola Grytten sier motstanderne undervurderer Trump. De tror de kan psyke ham ut med å beskrive ham som uforutsigbar og kaotisk. Men frister og utsettelser er ikke tegn på svakhet, men forhandlingstaktikk.
Trump overrumplet også europeerne ved å være den som fikk dem til å godta 5 prosentgulv i forsvarsbudsjettet. I stedet for å splitte Nato har han styrket alliansen. Dermed brytes motstanden mot ham ned og pressen sitter bare igjen med å latterliggjøre Mark Rutte for å kalle ham Daddy.
Hver gang pressen faller for sine egne grep – som de går helt opp i – som smisking – rykker Trump fra. De oppfører seg akkurat som Demokratene i USA som tror de skal vinne over Trump med skjellsord og voldsomheter.
– Hvis jeg var amerikaner, så ville jeg tenkt: Presidenten vår gjør en fantastisk jobb, sier Grytten, som er professor i økonomisk historie.
Han sikter til det rent forhandlingsmessige og understreker at han ikke mener høy toll er noen god idé.
Men tar man utgangspunkt i Trumps egne motiver og ønsker, har Grytten inntrykk av at presidenten vinner tollkampen.
– Det ser sånn ut, sier professoren.
Det frihandelsregimet som liberalerne bekjenner seg til tok en helt annen vending da Kina ble medlem av WTO i 2001. I stedet for demokratisering av Kina fikk Kina et springbrett til markedsdominans og overtagelse av verden. De mest ihuga Trump-motstanderne fungerer i praksis som Kinas nyttige idioter. Det er mange av dem i Europa.
I USA innrømmer selv liberale medier at Trump vinner.Det sitter lengre inne for europeiske.
Flere andre eksperter har kommet til lignende konklusjoner. Økonom Eswar Prasad ved Cornell University i USA sier til nyhetsbyrået AP at handelsavtalene framstår som en delvis seier for Trump.
Avisa The New York Times erklærte nylig at «Trump vinner handelskrigen sin».
Motstanderne har låst seg inne i negativitet. Hvis de skulle våge å løfte på sløret og innrømme at Trump er en politiker som verden knapt har sett maken til, vil de måtte revurdere alt de har skrevet de siste ti år. De svelger hardt. Ytre venstre skrur opp retorikken og norsk venstreside er der.
Men Nato og EU har nå hoppet av anti-Trump-vogna. Kina har mistet sin viktigste asset: En splittelse mellom EU og USA.
Trump har vist EU hvordan man rebalanserer et stort handelsunderskudd. EUs underskudd overfor Kina er astronomiske 3.660 milliarder kroner. Ingen økonomi kan over tid leve med et slikt underskudd. Subsidierte kinesiske varer fortrenger europeiske på deres eget hjemmemarked. Ursula kom med en advarsel da hun besøkte Beijing:
Von der Leyen truet torsdag med at EU kan bli mindre åpen for eksport fra Kina, dersom Beijing ikke gjengjelder åpenheten.
– I motsetning til andre store markeder holder Europa markedene sine åpne for kinesiske varer. Dette viser vår langvarige forpliktelse til regelbasert handel. Denne åpenheten gjengjeldes ikke av Kina, sa hun etter torsdagens møte med Kinas president Xi Jinping og statsminister Li Qiang.
Kinesisk overkapasitet, subsidiert produksjon som ikke samsvarer med innenlandsk etterspørsel og begrensninger på kinesisk import fra andre markeder legger press på EUs indre marked, påpeker von der Leyen.
– Vi må se fremgang på dette området. Uten fremgang vil det være veldig vanskelig for EU å opprettholde det nåværende nivået av åpenhet. (NTB)
Kina har bygget opp en overkapasitet i forhold til avsetningsmulighetene innenlands og subsidierer eksporten. Det er en form for økonomisk krigføring som EU aldri ville funnet seg i hvis det var f.eks. USA. Men Kina har fått særbehandling. Nå viser Trump vei. Det går an å gjøre noe med at landet blør.
Under hele Trumps første periode meldte NTB triumferende om USAs handelsunderskudd med Kina. Æ bæ han klarer ikke gjøre det han lovet, var underteksten. Nå har pendelen snudd. Denne gang klarer Trump det.
Handelsoverskuddet i 2. kvartal var på 47 milliarder dollar.
I økonomien er det resultatene som teller og markedene har nå sett at Trump leverer.
Den geopolitiske balansen er endret i USAs favør.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
God debattskikk
Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les retningslinjene før du deltar.
Disqus-tråden kommer her