Økonomiprofessor ved Handelshøyskolen i Bergen, Ola Grytten, ser ingen grunn til å overdramatisere tollen på 15 prosent. Noen næringer vil slite, men i det store og hele vil det gå greit.
– Det blir kanskje litt mindre internasjonal handel, litt mindre eksport fra Norge og dermed noe lavere økonomisk vekst og mindre velferd, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norsk handelshøyskole til NTB fredag morgen.
– Noen næringer og bedrifter kommer til å slite. Men alt i alt greier vi dette. Vi overlever, sier han.
Men Trumps handelspolitikk har også en oppside for Norge: Trump vil straffe land som kjøper store mengder russisk olje og gass. Det vil gi økt omsetning og dermed inntekt for Norge og da snakker vi om høyere tall enn eksporten til USA som er på bare 62 milliarder kroner.
Grytten peker dessuten på at Norge er en stor energieksportør og at en mulig økning i etterspørselen etter ikke-russiske energivarer vil kunne veie opp for eventuelle negative effekter av økt tollsats.
– USA har sagt at de vil straffe land som importerer energi fra Russland. Det er godt nytt for Norge, som vil få økt etterspørsel. Så det er ikke sikkert at dette slår så forferdelig dårlig ut for oss, sier han. (NTB)
Det er grunn til å tro at Trump vil bruke pris på olje og gass sammen med toll på land som kjøper russisk energi, som India, som et pressmiddel for å tvinge Putin til forhandlingsbordet. Trump brukte samme taktikk i sin første periode da han åpnet amerikansk energi og senket prisen på olje. Det slo hardt inn i russisk økonomi. Trump motsatte seg også åpningen av Nord Stream 1 og 2, men Biden opphevet embargoen så fort han tiltrådte. Trump advarte Tyskland mot avhengighet av russisk energi, men Merkel ville ikke lytte.
Kina og India er de to stormaktene som nyter godt av russisk olje med rabatt. Hvordan India vil reagere på 25 prosent toll er ikke godt å si. Trump står på god fot med Narendra Modi,, men nasjonale interesser kommer først.
Sjeføkonom i Sparebanken 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, er negativ innstilt til Trump og det preger hans analyser.
Men Magnussen poengterer at uten en handelsavtale med USA, står vi friere i valget av hvem vi skal investere hos og eksempelvis kjøpe forsvarsmateriell fra.
– Det kan være like greit, ettersom løfter om investeringer og forsvarsinnkjøp som har inngått i de avtalene som så langt er inngått, i alle fall ikke ville ha vært av det gode for Norge, sier han.
– Nå er det få som tror det er særlig realiteter i disse elementene i «dealene» som Trump-administrasjonen har inngått med andre land, men å ikke ha noe på papiret er likevel en fordel, sier Magnussen. (NTB)
Å tro at Norge står friere til å velge forsvarsmateriell er neppe realistisk. Hvis Norge skulle velge franske fregatter vil det lett utløse amerikansk irritasjon. Tvert om gjør tariffene det viktigere å velge amerikansk for å sende de riktige signaler. Norge er allerede på kollisjonskurs med USA over Gaza og Palestina.
USA har et stort handelsunderskudd som Trump akter å rette opp:
Ifølge U.S. Bureau of Economic Analysis (BEA) og U.S. Census Bureau, importerte USA varer for rundt 3300 milliarder dollar i 2024.
USAs handelsunderskudd for varer og tjenester var 918 milliarder dollar i fjor, drøyt 10.000 milliarder kroner. Handelsunderskuddet for varer alene var om lag 1200 milliarder dollar, som tilsvarer 13.200 milliarder kroner.
God debattskikk
Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les retningslinjene før du deltar.
Disqus-tråden kommer her