Støre møter metanhemmer-skepsis: – Jeg hører hva du sier

Støre besøkte sist onsdag Lega ysteri i Rauland, hvor han møtte driftige kvinner som uttrykte stor skepsis til pålegg om å bruke metanhemmere i fôret til dyra. Støre svarte avvæpnende: – Jeg hører hva du sier. Det lød tilforlatelig, men var i virkeligheten en avvisning. Innføring av metanhemmere blir et krav fra neste år. De som ikke vil bøye seg, får ikke landbruksstøtte. Dette har bondeorganisasjonene gått med på, noe som skaper splittelse innad.

At bruk av metanhemmere er et diktat, faller mange tungt for brystet.

– Kunder ringer og lurer på om vi bruker metanhemmere. Hvis vi gjør det, vil de ikke ha osten vår, sier Gro Hommo til NTB.

Hun er tidligere geitebonde, og driver ysteriet og bakeriet Lega i Rauland.

Da statsministeren kom innom for omvisning og lunsj onsdag formiddag, fikk han klar beskjed om metanhemmere:

– Det er å tukle med naturen. Jeg synes det er veldig trist, sa Hommo da hun tok imot statsministeren.

– Jeg hører det hun sier, og det vil jeg ta meg tilbake for å høre litt med landbruksministeren om hvordan de vurderer det, sier han.

Men Støre spiller. Han anstiller seg. Metanhemmere er ikke noe han undrer seg over. Det er allerede bestemt innført. Ved diktat. Men siden det er valgkamp, må Støre virke forekommende.

Det er skuespill.

NTB deltar i hvitvaskingen ved å sitere produsenten av metanhemmere på at de ikke er farlige.

For ordens skyld: I dag brukes det ikke metanhemmere i Norge i den ordinære melkeproduksjonen. Det nye fôret testes ut av 100 melkeprodusenter gjennom prosjektet MetanHUB.

– Jeg tror ingen vil ta i bruk metanhemmere her oppe, med mindre det blir lovpålagt. De sier at det ikke er farlig, men jeg er skeptisk, sier Hommo.

Ifølge MetanHUB har fôret som brukes i prøveprosjektet, blitt testet i over ti år, uten at det har vist negative effekter verken for dyr eller mennesker.

Motstanden mot metanhemmere stikker dypt. Folk vil ikke ha produkter laget av melk fra dyr som er fôret med metanhemmere.

Men Støre nekter å ta det inn over seg. Enten det gjelder havvind, CO2-fangst eller kupromp: Hensikten er god, og da er allting godt.

Han kaller det riktignok ikke hensikt, men ambisjon.

Statsministeren understreker at det i første omgang er snakk om å høste erfaringer av melkeproduksjon med metanhemmere.

– Det ligger en veldig god ambisjon bak, nemlig å begrense utslipp av metan fra husdyrhold. Det er en viktig klimagass.

– Nå er dette avtalt mellom bondens organisasjoner og staten. Og så får vi hele tiden ta med lærdommer av hvordan det virker, sier han.

Hevet over diskusjon

Støres uttalelser er hevet over kritikk basert på sunn fornuft. De bygger på to premisser:

Hensikten er god.
Regjeringen og bondeorganisasjonene er blitt enige om å innføre metanhemmere i landbruket. Ved tvang. De som ikke vil, skal nektes støtte.

Bøndene og ysteriene må spørre seg: Hva er det som er så viktig at man må tvinge det gjennom? Hvis det er et eksperiment, kunne man vel basert det på en frivillig ordning?

Styresettet er EU-inspirert: En mild hånd skjuler en jernneve.

Støre finner seg godt til rette innenfor en sentralisert byråkratisk struktur der det råder ansvarspulverisering.

Det er et da capo av EU-kampen i -72 og -94. Også den gangen sa de: «Stol på oss! Du tror vel ikke at vi vil dere vondt?»

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!